Energidata er blitt en av de viktigste innsatsfaktorene for virksomheter som ønsker lavere kostnader, mer effektiv drift og bedre beslutningsgrunnlag. Likevel opplever mange at de drukner i tall uten å få reell verdi ut av dem. Dataene finnes, men kontrollen mangler.
I denne artikkelen ser vi på hva energidata faktisk er, hvorfor de ofte er underutnyttet, og hvordan du steg for steg kan gå fra rådata til innsikt som skaper verdi, ved hjelp av strukturert energidata og moderne EOS-systemer.
Hva er energidata - og hvorfor er de ofte underutnyttet?
Strømprisene svinger mer enn før, kravene til energieffektivisering i næringsbygg o.l. øker, og både myndigheter og markedet forventer dokumentasjon på energibruk og tiltak. Dette gjelder blant annet gjennom skjerpede energikrav i byggteknisk forskrift (TEK17). Samtidig produserer bygg, anlegg og industrielle prosesser enorme mengder data om energiforbruk.
Utfordringen er ikke mangelen på energidata, men mangelen på struktur, oversikt og aktiv bruk. Uten kontroll blir energidata bare historiske tall, i stedet for et verktøy for styring og forbedring.
Les også: Hva er energioppfølgingssystem?
Hva består energidata av i praksis?
Energidata er all informasjon som beskriver energiforbruk og energiflyt. Dette kan være:
- Måledata fra AMS-målere og undermålere
- Sanntidsdata fra sensorer og IoT-enheter
- Historiske data for strøm, varme, kjøling eller gass
- Lastprofiler, effekttopper og tidsserier
Mange virksomheter samler inn store mengder energidata, men opplever likevel betydelige utfordringer i praksis. Dataene er ofte spredt på tvers av ulike systemer og datasiloer, kvaliteten kan være varierende med manglende verdier og hull i måleseriene, og fokuset blir gjerne på innsamling fremfor analyse. I tillegg er ansvaret for eierskap og oppfølging av energidata ofte uklart. Resultatet er at energidata i liten grad brukes aktivt i den daglige driften eller som beslutningsgrunnlag.
Slik får du kontroll på energidataene dine - steg for steg
For å få reell kontroll på energidata holder det ikke å samle inn måleverdier alene. Dataene må struktureres, kvalitetssikres og settes i riktig kontekst før de kan brukes til analyse og beslutningsstøtte. Ved å jobbe systematisk med energidata og ta i bruk et EOS-system som samler, visualiserer og analyserer dataene, kan virksomheter gå fra fragmenterte tall til helhetlig innsikt. Stegene nedenfor viser hvordan du bygger opp denne kontrollen, fra riktig datagrunnlag til aktiv bruk av energidata i drift og strategiske beslutninger.
Steg 1: Samle riktige energidata - ikke bare flest mulig
God kontroll starter med å samle inn relevante data. Det er fristende å måle alt, men mer data gir ikke automatisk bedre innsikt. Det er derfor viktig å stille seg spørsmålene:
- Hva ønsker vi å styre eller forbedre?
- Hvilket nivå trenger vi data på - bygg, sone, utstyr eller prosess?
- Holder timeverdier, eller er sanntidsdata nødvendig?
Riktig oppløsning og kontekst er avgjørende. Energidata uten tilknytning til bygg, prosess eller aktivitet mister mye av verdien sin.
Steg 2: Struktur og datakvalitet - grunnlaget for kontroll
Før analyse og visualisering må energidataene være pålitelige og sammenlignbare. Dette innebærer blant annet oppdagelse av manglende verdier og feil, konsistente enheter og tidsintervaller. I tillegg er standardisert navngivning av målepunkter viktig, samtidig som man sikrer at samme logikk går på tvers av bygg og anlegg. God datakvalitet er en forutsetning for automatisering, energiovervåking og mer avansert energianalyse. Uten dette blir både rapporter og beslutninger usikre.
Steg 3: Fra energidata til innsikt gjennom analyse
Når dataene er strukturerte og kvalitetssikrede, kan de begynne å skape verdi. For å sikre riktige sammenligninger over tid, er det også viktig å ta hensyn til eksterne faktorer som temperatur og klima. Ved hjelp av værnormalisering i energioppfølging kan energidata justeres for værpåvirkning, slik at analyser gir et mer korrekt bilde av faktisk energibruk og effekten av gjennomførte tiltak. Gjennom energianalyse i et EOS system kan du blant annet:
- Avdekke unormalt energiforbruk og avvik
- Identifisere energityver og ineffektive prosesser
- Analysere lastprofiler og effekttopper
- Sammenligne forbruk over tid, mellom bygg eller anlegg
Visualisering spiller en helt sentral rolle i denne fasen. Oversiktlige grafer, dashbord og sammenligninger gjør energidata forståelige og handlingsbare, også for beslutningstakere uten teknisk bakgrunn. Et godt EOS-system gjør komplekse datasett om til visuelle beslutningsgrunnlag.
Steg 4: Bruk energidata aktivt i drift og beslutninger
For å sikre kontinuerlig kontroll, må energidata brukes løpende, ikke bare rapporteres i etterkant. I daglig drift kan energidata gi varslinger ved avvik, raskere feilsøking og mer proaktiv energistyring. På et strategisk nivå kan dataene brukes til å prioritere riktige energitiltak, dokumentere effekt av investeringer, rapportering knyttet til ESG og myndighetskrav. Energidataen kan samtidig brukes til langsiktig planlegging og optimalisering, slik at dataen blir et styringsverktøy og ikke bare et arkiv.
Rollen EOS-systemer spiller i visualisering av energidata
Uten riktige systemer forblir energidata ofte rådata - tall som er vanskelige å tolke og bruke i praksis. EOS-systemer (ofte omtalt som EMS-system) har derfor en sentral rolle i å transformere energidata til beslutningsdata.
Ved å samle energidata i én felles plattform, strukturere dem automatisk og presentere dem visuelt, gir slike systemer løpende oversikt over energiforbruk, avvik og trender. Dette gjør det mulig å handle raskere, prioritere riktige tiltak og følge utviklingen i energibruken over tid.
Teknologi som muliggjør kontroll på energidata
For å lykkes med energistyring er det som regel nødvendig med mer enn enkeltstående målere og manuelle regneark. Moderne energistyring bygger på automatisert innhenting av energidata, slik at måleverdier samles kontinuerlig uten behov for manuell håndtering. Dataene bør samles i én felles plattform der analyse og visualisering gir helhetlig oversikt på tvers av bygg, anlegg og prosesser.
Videre er integrasjoner mot eksisterende systemer som SD-anlegg, IoT-plattformer og andre forretningssystemer avgjørende for å sette energidataene i riktig kontekst. I tillegg må løsningen være skalerbar, slik at den kan håndtere nye målepunkter, høyere datavolum og fremtidige behov. Riktig teknologi gjør det mulig å bruke energidata som et aktivt styringsverktøy i hverdagen, ikke bare som grunnlag for periodiske rapporter i etterkant.
Energidata i seg selv gir ingen verdi. Det er først når dataene er riktige, strukturerte og aktivt brukt at de blir et kraftfullt verktøy. Virksomheter som lykkes med dette får bedre kontroll på både kostnader, drift og bærekraft.
Zaphire energioppfølging
Zaphire EOS er et skybasert energioppfølgingssystem (EOS) utviklet for å samle, strukturere og analysere energidata på tvers av bygg, anlegg og tekniske installasjoner. Løsningen henter kontinuerlig inn måleverdier fra energimålere, sensorer og eksisterende systemer gjennom åpne standarder som WebSockets og REST API, og samler disse dataene i en felles database i skyen. Dette muliggjør også sømløs integrasjon med eksisterende SD-anlegg og tredjepartsløsninger. Zaphire EOS kan derfor installeres på eksisterende byggautomasjon, uten store investeringskostnader. All datatilgang er sikret gjennom Zaphires Zero-Trust-arkitektur, der ingen enheter eller brukere gis implisitt tillit, noe som sikrer trygg håndtering av energidata i skybaserte byggautomasjonsmiljøer.
I Zaphire EOS blir rå energidata normalisert og fremstilt i intuitive dashbord, grafer og rapporter som gir full oversikt over energiforbruk, avvik og trender. Systemet gir tilgang uansett hvor du er, via mobil, nettbrett eller PC. Beslutningstakere får dermed et solid, visuelt beslutningsgrunnlag for å optimalisere energibruken, identifisere forbedringsmuligheter og dokumentere besparelser over tid.
